Natascha Kampusch fra Østerrike ble kidnappet i 1998 da hun bare var ti år gammel.

Kampusch ble kastet inn i en varebil av fangefangeren hennes, Wolfganf Priklopil, på vei til skolen. Hun ble holdt fanget i åtte år, og hun rømte i 2006.

Kampusch var deprimert som barn; hun fantaserte om selvmord. Hennes kidnapping skjedde mens hun var fordypet i en av disse fantasiene.

Til å begynne med hadde hun og Priklopil et ukomplisert forhold: det var besøkende, og Priklopil kom med fine gaver til henne. Men etter hvert som hun ble eldre, fant hun at hun ønsket å gjøre opprør, og gavene hans ble merkelige. Som reaksjon bestemte Priklopil seg for å knekke henne for hennes opprørske holdning. Han slo henne, sultet henne og ropte fornærmelser mot henne hele tiden. Kampusch hevder at hun ble utsatt for svært lite seksuelle overgrep.

Da hun fylte 18, fortalte hun ham at han måtte la henne gå. Han kan ha resignert med det faktum; bare noen uker senere lot han henne være alene i hagen for å ta en telefon. Da hun så sjansen sin, rømte hun. Etterpå begikk Priklopil selvmord.

Kampusch har fått berømmelse for boken sin 3096 dager , som viser at hun nektet å spille offeret. Kritikere har anklaget henne for å lide av Stockholm-syndromet, men Kampusch hevder at det å ha et merkelig forhold til noen som holdt deg fanget i åtte år bare ernaturlig.