Funnet av blod i en sak åpner for en minietterforskning innenfor etterforskningen. Dette er fordi en etterforsker i utgangspunktet må fastslå om det er begått en forbrytelse. Det er viktig å avgjøre om en forbrytelse har blitt begått fordi tilstedeværelsen av blod ikke nødvendigvis betyr at det noen gang har vært en forbrytelse. Denne avgjørelsen må gjøres i et tilfelle der en person er meldt savnet siden det vil hjelpe etterforskerne. Blodet som ble funnet kan deretter testes og se om det tilhører offeret; hvis blodet tilhører offeret, er det en mulighet for at en forbrytelse er begått og at saken kan endre seg. Blodbevis spiller også inn i straffesaker. Blod funnet på knivbladet kan bety at det ble begått en forbrytelse og at noen ble knivstukket – men det kan også bety at offeret skar sin egen finger. Selv om det kan være en forbrytelse der noen har blitt knivstukket, må det fastslås at en forbrytelse ble begått med den aktuelle kniven. Det røde stoffet som er funnet er testet. Først blir blodet testet for å avgjøre om det er blod, og deretter om det er menneskeblod. Når stoffet er testet og det er fastslått at det er blod og det er menneskeblod, kan det fastslås om blodet kom fra offeret eller mistenkte. Blodbevis samles ikke bare fra våpen, men kan også samles inn fragulvet eller andre overflater på et åsted. Dette blodet blir også testet for å avgjøre om blodet kom fra offeret eller mistenkte.

I tillegg til testing bruker etterforskere blodflekker for å finne ut om en forbrytelse ble begått. Det finnes forskjellige typer blodflekker som en etterforsker ser etter, disse mønstrene er som følger:

– Dryppflekker/mønstre – blodflekkmønstre som skapes på grunn av tyngdekraften som virker på flytende blod.

– Blod som drypper inn i blodet

– Sprutet (sølt) blod

– Projisert blod (med en sprøyte)

– Overføringsflekker/mønstre -A overføringsblodflekkmønster skapes når en våt, blodig overflate kommer i kontakt med en overflate som ikke er blodig. Med denne typen mønster kan en del eller hele den originale overflaten være gjenkjennelig, for eksempel et helt eller delvis skoavtrykk.

– Sprutmønstre– Blodsprut dannes når en eksponert blodkilde utsettes for en handling eller kraft større enn tyngdekraften (internt eller eksternt)

– Castoff- Et blodflekkmønster som skapes når blod slippes ut eller kastes fra en blodig gjenstand i bevegelse.

– Impact – Et blodflekkmønster som er et resultat av at en gjenstand treffer flytende blod

– Projisert – Et blodflekkmønster som produseres av blod som frigjøres under trykk – for eksempel arteriell spruting.

Utforskerne ser også etter følgendeblodflekker mønstre:

– Skyggelegging/ Ghosting- Når det er en tom plass eller "tomrom" i sprutet. Dette indikerer at det var en gjenstand i veien.

– Sveip og kluter- Sveip oppstår når blod på en overflate smøres. Kluter oppstår når en blodig gjenstand børster mot en overflate.

– Ekspirasjonsblod – Blod som hostes eller pustes ut. Dette indikeres av et tåkete mønster som ligner høyhastighetssprutresultater.