Marie Noe

Marie Noe og Arthur Noe giftet seg og begynte å få barn i 1948. Hun fødte ti barn (1949-1968) og alle døde på mystisk vis innen måneder etter deres fødsel. Den ene var dødfødsel, en døde på sykehuset timer etter fødselen, og de andre døde før de fylte 14 måneder.

Politiet og det medisinske anlegget som Marie Noe brakte barna hennes til, sa at de alle døde av naturlige årsaker, krybbedød eller krybbedød (sudden infant death syndrome). Hun ble ikke siktet for drap eller uaktsomhet, ettersom mannen hennes og samfunnet hennes fant henne som uskyldig.

En artikkel i Philadelphia Magazine ble publisert i 1998, som delte historien hennes, men ikke navnet hennes, og brakte saken tilbake til media. I 1998 tilsto Marie Noe at hun hadde drept barna deres. I sitt tolv timer lange intervju tilsto hun overfor politiet at hun drepte fire av barna sine, men var ikke sikker på hva som skjedde med de fire andre eller hvorfor det skjedde.

På sitt første drap uttalte hun: «Han gråt alltid. Han kunne ikke fortelle meg hva som plaget ham. Han bare fortsatte å gråte...det var en pute under ansiktet hans...Jeg tok hånden min og presset ansiktet hans ned i puten til han sluttet å bevege seg.»

Noe erkjente seg skyldig i andregradsdrap og fikk en dom på fem års husarrest og tjue års prøvetid. Uvanlig dom for en uvanlig sak. Marie tok en bønnavtale for å oppnåhennes milde dom og gikk med på psykiatriske studier for å hjelpe til med å forstå hvorfor mødre dreper barna sine. I 2001 anla psykiatere til retten at Noe led av en blandet personlighetsforstyrrelse.

Det er en bok om Maries historie, med tittelen Dødens vugge av John Glatt.